106
0

Har du noen gang måtte psyke deg opp før et skikkelig tungt løft? Det bør du slutte med!

Du står foran et skikkelig tungt løft og trenger å mane frem all kraften du besitter. Det er musklene som må stå for arbeidet, men du må konsentrere all psyken mot å klare og gjennomføre det. Hele sentralnervesystemet er i aktivitet, for ikke å snakke om det perifere nervesystemet. Du trener på nervene løs. Bare husk å begrens dette.

 

“Training on the nerve”

Vi har tidligere skrevet om hvordan trening påvirket kroppens nivåer av kortisol. Kortisol er kroppens stresshormon, og det er en del av “fight or flight” den som igangsettes av det sympatiske nervesystemet (SNS). Når du trener vil kroppen produserer kortisol. I begrensede mengder er det bra, men det skal ikke mye til før det virker mot sin hensikt. For mye kortisol virker både muskel nedbrytende og fremmer fedme. Når du gjentatte ganger i en styrkeøkt psyker deg selv opp for å klare og gjennomføre det tungt løft, så stresser du binyrene og produksjonen av kortisol, og samtidig stresses det sympatiske nervesystemet.

Etter en treningsøkt et det det parasympatiske nervesystemet (PNS) som er ansvarlig for restitusjonen, og trening stresser naturlig nok dette systemet. Når vi snakker om restitusjon, er det derfor viktig at vi forstår forskjellen mellom lokal restitusjon (for den aktuelle muskelen) og restitusjon på det systemiske nivået (de ulike nervesystemene).

LIKER DU ARTIKKELEN?
LIK OSS PÅ FACEBOOK FOR MER.

 

Begrens de tøffeste øktene

Hvis du gjentatte ganger trener så hardt at det krever all kraft du klarer å oppdrive, så vil det føre til et betydelig stress på sentralnervesystemet (CNS). Svært intensiv og hard trening fører til at det perifere nervesystemet undertrykkes, og mye av kraften vil forsvinne. Til tross for all praten om CNS restitusjon, så er det hovedsaklig PNS og SNS som er involvert i treningen. For å sørge for at du ikke går på en fysisk smell, og for å kunne trene best mulig, bør du sørge for og ikke belaste SNS for hardt, og du bør forsøke og begrense løftene det du virkelig nå psyke deg selv opp.

De tyngste settene behøver ikke nødvendigvis å kreve at du skriker og roper som Tarzan. De mest drevne vektløfterne forbereder seg til tunge løft gjennom dyp konsentrasjon og fullstendig fokus mot det de skal gjøre. De trenger ikke stresse nervesystemet mer enn absolutt nødvendig, og de bruker kreftene til å løfte istedenfor å lage grimaser. Prøv det du også.

 

Kilde
T-Nation.com

DEL

Annonse

Torbjørn har en treningsbakgrunn han gjerne skulle vært foruten, men som han nå bruker for å motivere andre til å trene smartere og bedre. Etter 15 år som sterkt treningsavhengig, vet han hvordan det kjennes å miste kontrollen over treningen. Kombinert med en bakgrunn fra idrett- og biologistudier, samt PT-utdanning og sertifisering fra Precision Nutrition, så har han i dag en solid base for å uttale seg om trening og ernæring.
Kommentarer