Godteskålen står på bordet og det skal mye viljestyrke til for å unngå og spise. Sukker er avhengighetsskapende. Hvorfor er det slik?
Du har sikkert kjent på følelsen av hvor vanskelig det er å stoppe når du først har begynt. Først en bit, deretter to, og så plutselig ti biter fra godteskåla. Undersøkelser utført på rotter og som kan relateres til oss mennesker, viser at sukker kan være like vanedannende som kokain. Når trangen til sukker melder seg, er symptomene som oppstår i stor grad de samme som rusmisbrukere opplever i forbindelse med narkotiske stoffer.
Symptomer som melder seg er gjerne overspising, abstinenser høyere tolleranseevne, kryss-toleranse, avhengighet og økt behov for kontinuerlig stimuli.
Noe av det mest skremmende forskerne oppdaget var at rotter som ble avhengig av sukker også ble lettere avhengig av alkohol og kokain (kryss-toleranse). Dette antyder at personer som er avhengige av sukker og som har vanskelig for å begrense inntaket av sukker i hverdagen, lettere vil havne i risikogruppen for andre avhengighetslidelser.
Fellesnevneren for alle rusmidler er at de påvirker såkalte motivasjonsbaner i hjernen. Noen av disse banene er livsviktige og fungerer ved at de sikrer at dyr og mennesker foretar handlinger som kjennes belønnende og meningsfylte å utføre. Dette er handlinger som sørger for overlevelse og videre reproduksjon. Eksempel er spise, drikke, lage barn, verne om familien osv…
Normalt vil kroppen være i balanse å øke/redusere stimuliene etter behov. Når rusmidler inntas vil det derimot oppstå en ubalanse, og kroppen må sette i gang mottiltak for å gjenopprette balansen.
Stimulerende rusmidler demper stimuliene, mens ”dempende rusmidler” skrur de stimulerende mekanismene på. Når rusmiddelet er ute av kroppen vil disse motmekanismene fremdeles være til stede, og det er dette som forårsaker abstinenssymptomer. Eksempler er sterk uro, nedstemthet, angst og søvnforstyrrelser. For å redusere plagene vil mange føle trang til å ruse seg igjen. Dersom man klarer å unngå gjentatt rusing, vil kroppen etter noen uker tilpasse seg normal funksjon, og kroppens balanse gjenvinnes.
Inntak av sukker gir den samme effekten vi ser hos kokainmisbrukere. Når kroppen får sukker, vil den ha mer. Sukkeret reagerer når sukkerkornene får kontakt med spesifikke sukkerreseptorer på tungen. Disse reseptorene sender igjen signaler til belønningssystemet i hjernen. Dersom signalene og stimuliet fra sukkeret uteblir, fører det til humørendringer og abstinenser som et resultat av avhengigheten.
For deg som vet at du inntar langt mer sukker enn anbefalt, så finnes det likevel håp. Til tross for at sukker er avhengighetsdannende og gir abstinenser når stimuliet avtar, så gir det ingen alvorlige reaksjoner slik som når man brått avstår fra rusmidler.
Dersom en sterkt avhengig rusmisbruker avstår fra rusmidler uten en kontrollert nedtrapping og oppfølging, kan det resultere i en alvorlig reaksjon. En person som er avhengig av sukker vil ikke oppleve den samme reaksjonen. Kort oppsummert er det ingen fare forbundet med å avstå fra sukker med umiddelbar virkning, og allerede etter en ukes tid vil det verste sukkerbehovet avta.
Søtsuget melder seg oftest mot slutten av dagen når kroppen er sliten og trøtt. Ved å spise regelmessig gjennom dagen, hver tredje til fjerde time, holdes energinivået oppe og blodsukkeret stabilt. Det gir mindre risiko for at man faller for fristelsen til å hive innpå sjokolade og søtsaker mot slutten av dagen fordi kroppen kjennes tom.
Sammensetningen av næringsstoffer vil også være utslagsgivende. Sørger du for å få i deg varierte måltider med proteiner, grønnsaker, sunt umettet fett og langsomme karbohydrater, vil kroppens næringsbehov være tilstrekkelig dekket og gi mindre søtsug.
Kilder
1.Rusavhengighet- kroppslig og psykisk (2008), SinnetsHelse.no
2. Sugar addiction: is it real? A narrative review, British Journal of Sports Medicine
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene