Rødt kjøtt er et av de mest kontroversielle temaene innen matindustrien. Mennesket har spist rødt kjøtt gjennom hele evolusjonen, men mange mener fremdeles at det ikke er bra for oss.
Mennesket har jaktet i tusenvis av år og en stor del av kostholdet har bestått av rødt kjøtt. Kjeven og tennene våre er sterke nok til å tygge kjøtt, og fordøyelsessystemet har taklet det bra. Tradisjonsrike kulturer som inuitter og masaier har spist store mengder kjøtt og ivaretatt en god helse. Likevel, kjøttet vi spiser i dag er veldig annerledes fra kjøttet som våre forfedre spiste. For tusener av år siden var dyrene vi jaktet ville dyr som løp fritt på savannene og gressmarkene og spiste gress, insekter og alt som var naturlig for dem.
Se for deg bildet. For ti tusen år siden gikk det ville kyr fritt på en gresseng og beitet gress og villblomster. Kjøttet fra disse dyrene er svært ulikt det vi får fra dagens kyr som har blitt født og oppvokst i en fjøs der maten har bestått av hovedsakelig kornbasert mat (kraftfor). I tillegg kan kua ha fått veksthormoner og flere kurer med antibiotika. Mye av kjøttet blir også ytterligere prosessert etter at dyra er slaktet, enten det blir røkt, tilsatt nitrater, konserveringsmidler eller andre kjemiske stoffer.
Av den grunn må vi skille mellom de ulike typene kjøtt:
Dette er produkter fra vanlige kyr som oppfostres i fjøs og som går gjennom ulike prosesserings metoder. Eksempler på matvarer er pølser og bacon.
Konvensjonelt rødt kjøtt er så godt som ubehandlet, men kyrene er fremdeles oppfostret i fjøs. Kjøtt som er rødt mens det er rått, defineres som rødt kjøtt. Dette inkluderer lam, storfe, gris og noen andre dyr.
Kjøtt som er hvitt før det er tilberedt blir definert som hvitt kjøtt. Dette inkluderer kjøtt fra fjærkre som kylling og kalkun.
Dette kjøttet kommer fra dyr som har blitt født og oppfostret i et naturlig miljø og som har blitt foret med organisk mat helt fritt for hormoner, antibiotika eller andre kjemiske stoffer.
Når man vurderer helseeffektene av kjøtt er det viktig å innse at ikke alt kjøtt er produsert likt. De fleste studier på kjøtt, i hvert fall i USA, tar for seg kjøtt fra dyr som har levd hele livet i fjøs og som har blitt foret med korn.
Rødt kjøtt er noe av det mest næringsrike kjøttet du kan spise. Det er fullstappet med vitaminer, mineraler, antioksidanter og andre viktige næringsstoffer som kan ha betydelig effekt på helsen.
100g biff fra rødt kjøtt (biff med 10% fett) inneholder:
Rødt kjøtt er også rik på viktige næringsstoffer som kreatin og carnosine. Vegetarianere kan ofte oppleve å få mangler på disse næringsstoffene, noe som kan ha negativ effekt på helsen, inkludert nedsatt muskel- og hjernefunksjon. Kjøtt fra storfe som har blitt foret på gress er enda mer næringsrikt, og inneholder mange sunne fettkilder som Omega-3, CLA og vitamin A og vitamin E.
”Rødt kjøtt er svært næringsrikt, spesielt dersom det kommer fra dyr som har blitt oppfostret i naturlige omgivelser og blitt foret organisk. Det er en god kilde til protein, jern, B12, zink, kreatin og andre næringsstoffer”.
Helseeffekten av rødt kjøtt har blitt grundig undersøkt. De fleste av disse studiene er observasjonsstudier, og kan ikke dokumenteres like godt som vitenskapelige studier. Noen av disse studiene viser til at rødt kjøtt er forbundet med en større risiko for kardiovaskulære sykdommer, diabetes og tidligere død. Likevel, når du ser på et større antall studier av høyere kvalitet, kommer det fram at denne effekten ved inntak av rødt kjøtt avtar.
I en stor gjennomgang av 20 studier som inkluderte totalt 1 218 380 individer, ble prosessert mat forbundet med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og diabetes. Men, det ble ikke funnet noen sammenheng mellom ubehandlet mat og tilsvarende sykdommer.
En annen studie stor observasjonsstudie utført av EPIC (The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition), som inkluderte 448 568 individer, viste også at prosessert mat økte risikoen for død, mens ubehandlet mat ikke var forbundet med tidligere død.
Når det kommer til spørsmålet om økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, diabetes og død, er det vesentlig å skille mellom prosessert og ubehandlet kjøtt siden de to typene har ulik effekt. Felles for nesten alle disse studiene er at prosessert mat er assosiert med en større risiko for tidlig død og sykdommer, mens ubehandlet kjøtt ikke er det.
Rødt kjøtt er svært rikt på proteiner som er helt avgjørende for muskelvekst. Les mer om dette her.
Mange observasjonsstudier peker på at rødt kjøtt øker risikoen for kreft. Den vanligste formen for kreft som følge av rødt kjøtt, er tykktarm- og endetarmskreft, den tredje mest utbredte kreftformen i verden. En stor feilkilde ved disse studiene er at de gjerne omtaler prosessert mat og ubehandlet mat sammen, noe som er totalt uakseptabelt.
Meta-analyser der forskere undersøker data fra mange ulike studier, viser at det er tilnærmet null økning i risiko for denne type kreft ved inntak av rødt kjøtt. En meta-analyse fant at det var en liten effekt for menn og null effekt for kvinner. Andre studier viser til at det er ingen negativ effekt fra selve kjøttet, men at det er andre komponenter som tilføres når kjøttet kokes/stekes.
Ved nærmere ettersyn ser vi at nesten alle studiene som ”beviser” at rødt kjøtt er skadelig, er observasjonsstudier. Denne typen studier kan kun demonstrere sammenheng, at to variabler er assosiert med hverandre. De kan fortelle oss at individer som spiser mer rødt kjøtt har større risiko for å bli syke, men de kan overhode ikke bevise at rødt kjøtt er årsaken til sykdommen.
Det negative med slike studier er nemlig at de er utsatt for en rekke feilkilder. For eksempel, folk som spiser rødt kjøtt (…Og alle vet jo at rødt kjøtt ikke er bra. Ikke sant?) er også mindre helsebevisste og mer tilbøyelig til å røyke, drikke, spise mer sukker, trene mindre osv..
Folk som er helsebevisste oppfører seg gjerne annerledes enn folk som ikke er det, og det er umulig å korrigere for alle disse variablene. En annen stor feilkilde ved disse studiene er at de ofte baserer seg på spørsmål der deltakerne skal analysere hva de har spist i ettertid. For mange er det utfordrende å huske alt de har spist, og matinntaket blir gjerne unøyaktig. Undersøkelser som tar for seg helse og kosthold bør ikke gjøres utelukkende ved observasjonsundersøkelser, og det er flere eksempler opp gjennom historien som viser til at undersøkelsene har kommet fram til det motsatte resultatet av det som er fakta.
For eksempel viste en undersøkelse gjennomført av The Nurses´ Health Study at østrogenbehandling kunne redusere risikoen for hjertesykdommer hos kvinner. Senere viste er randomisert kontrollundersøkelse at østrogenbehandling faktisk kunne øke risikoen for hjertesykdommer.
Den beste formen for undersøkelser er randomiserte kontrollforsøk. I disse undersøkelsene blir deltakerne inndelt i to grupper. For eksempel spiser en gruppe diett A og den andre gruppen diett B. Deretter følger forskerne opp alle deltakerne og ser hvilken diett som er mest relevant i forhold til et gitt utfall.
En slik studie sammenlignet Atkins-dietten (høyt inntak av rødt kjøtt) med Ornish-dietten (lavfett-vegetarisk diett fri for rødt kjøtt). Etter en periode på ett år, hadde deltakerne i Atkins-dietten gått ned mer i vekt og redusert risikoen for sykdommer i betydelig større grad enn deltakerne i Ornish-dietten. Også flere andre studier som sammenligner lavkarbo (mye rødt kjøtt) og lavfett (lite rødt kjøtt) viser de samme resultatene.
Når kjøttet tilberedes på svært høye temperaturer, kan det dannes skadelige stoffer. Noen av disse stoffene kan fremkalle kreft hos dyr. Dersom kjøtt faktisk kan øke risikoen for kreft, er dette den mulige forklaringen. Men dette gjelder ikke kun kjøtt, for også andre matvarer kan danne skadelige stoffer når det tilberedes ved for høy temperatur.
Her er noen anbefalinger for å forsikre deg mot at kjøtt ikke danner skadelige stoffer under tilberedning:
”For å unngå at kjøtt danner skadelige stoffer under tilberedning, velg skånsomme tilberedningsmetoder å unngå og svi kjøttet”.
Når du ser bakgrunnen til hvorfor vi tar opp temaet, så skjønner du kanskje hvorfor det er oppfatningen om at rødt kjøtt er farlig for oss er såpass utbredt. Det meste av undersøkelser som har hevder dette, er undersøkelser som er gjort helt uten grunnlag for slike påstander. Det er observasjonsstudier som ikke skiller mellom prosessert og ubehandlet kjøtt. I tillegg baserer de seg som nevnt på frekvensielle spørreskjema der deltakerne må svare på spørsmål om måltider de har inntatt tilbake i tid, noe som er gjenstand for en rekke feilkilder. Observasjonsstudier er til for å generere hypoteser, ikke for å teste de.
Så lenge du velger ubehandlet rødt kjøtt (hovedsakelig organisk foret) og tilbereder kjøttet etter anbefalingene over, har du ingenting å bekymre deg over. Faktisk, som du ser i oversikten øverst i artikkelen, er rødt kjøtt svært næringsrikt. Det er rikt på gode proteiner, sunne fettkilder, vitaminer og mineraler, samt en rekke næringsstoffer som er sunt for både kropp og hjerne.
Og i tillegg, det smaker jo innmari godt.
Kilder
Is Red Meat Bad For You, or Good? An Objective Look. Healthline.com
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene