For kun få år siden var det de færreste av oss som hadde hørt om det, men nå dukker begrepet opp til stadighet i nyheter og media. Er rabdomyolyse et økende problem?
Rabdomyolyse skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Tilstanden kan ramme friske og sunne personer etter en svært hard treningsøkt. Direkte oversatt betyr rabdomyolyse ”akutt ødeleggelse og celledød av tverrstripet muskulatur”.
I motsetning til vanlig treningsrelaterte stress som gir en superkompensasjon, er rabdomyolyse en destruktiv tilstand. Rabdomyolyse oppstår når store mengder muskelfibre påføres skader som følge av hard trening. Under nedbrytningen vil innholdet i muskelfibrene, ulike salter, myoglobin og ulike enzymer, lekke ut i blodbanen. For at tilstanden skal oppstå må om lag 200 gram muskulatur brytes ned.
I enkelte tilfeller vil mengden protein i blodet bli så høy at nyrene ikke makter å rense alt blodet, og i verste fall vil situasjonen være livstruende som følge av faren for nyresvikt. For andre vil ikke tilstanden gi mer enn bagatellmessige symptomer.
Ved rabdomyolyse stiger kretinnivået i blodet (CK- kreatin kinase) til ekstreme verdier. Normale Ck-verdier ligger på ca. 100-300 u/L, mens det for personer med rabdomyolyse har blitt observert nivåer opp mot 250 000 u /L.
Avgjørende for å bli helt frisk er at tilstanden behandler raskt.
Årsaken til tilstanden rabdomyolyse er gjerne kompleks og kan skyldes flere faktorer.
I situasjoner hvor personer har vært dehydrert er det observert høyere forekomst av rabdomyolyse.
Når kroppen har blitt påført en skade, enten det er bilkollisjon, fall på ski eller sykkel etc., vil muskulaturen ofte være svekket. En svekket muskulatur vil være mer utsatt for rabdomyolyse enn frisk muskulatur.
Ekstreme fysiske øvelser som for eksempel maraton- og ultraløp, eller intense styrketreningsøkter med repeterende øvelser, kan føre til rabdomyolyse. Utrente personer er mer utsatt enn godt trente personer. Det er rapportert flere tilfeller hvor tilstanden oppstår etter svært harde treningsøkter rett etter et treningsavbrekk. Jo hardere og lengre treningsøkten er, desto større skade oppstår.
Armmuskulatur er mest utsatt, gjerne etter øvelser som chins (høyt volum og mye tung eksentrisk trening). Rabdomyolyse har hatt en økende forekomst i crossfit-miljøer. Denne treningsformen innebærer ofte høyt tempo, stor belastning og tung eksentrisk trening.
Oksygenmangel i muskulatur
Dersom det oppstår et tilfelle hvor blodforsyningen til en arm eller fot blir avklemt og delvis stopper opp, så er personen mer utsatt for rabdomyolyse.
Personer med sjeldne arvelige muskelsykdommer er mer utsatt enn friske personer.
Infeksjoner
Når kroppen er utsatt for en infeksjon kan kroppen i sjeldne tilfeller påføres muskelbetennelse og rabdomyolyse.
Høy-/lav kroppstemperatur
Unormalt høy eller lav kroppstemperatur kan utløse rabdomyolyse. De fleste tilfeller hvor kroppstemperatur er årsak til tilstanden, er det særlig høye temperaturer som fører til tilstanden.
Metabolske forstyrrelser
Endringer i forbrenningen som skyldes lave nivåer av kalium, fosfat eller kalsium kan føre til rabdomyolyse. Diabetikere er også mer utsatt.
Personer som bruker kolesterolsenkende medisiner er i faresonen. Rabdomyolyse oppstår hyppigere hos alkoholmisbrukere og rusmisbrukere (spesielt heroin- og kokainmisbrukere).
Symptomene varierer i styrke med graden av celleskade. Når celleskaden er stor, vil mengden av kreatin og myoglobin i blodet øke, og faren for nyresvikt er desto større.
Ved tegn til rabdomyolyse vil personen oppleve muskelsmerter og hevelser. De rammede musklene blir varme, ømme og svake.
Diagnosen stilles etter funn av typiske symptomer (som nevnt over), samt en blodprøve som viser økte verdier av kreatin i blodet. Kreatinnivået er gjerne så høyt at det levner liten tvil om at rabdomyolyse er tilstede.
I tillegg vil den store mengden myoglobin farge urinen rødbrun.
Tidlig behandling er svært viktig, spesielt i tilfellene hvor akutt nyresvikt forekommer. Omkring 13-50% av alle med ramdomyolyse utvikler lettere eller alvorlig nyresvikt. Andre alvorlige komplikasjoner er blødningsforstyrrelser og multiorgansvikt hos kritisk syke pasienter. I verste fall, og ytterst sjelden, kan plutselig hjertedød forekomme som en konsekvens av elektrolyttforstyrrelser i blodet.
Den beste behandlingen ved rabdomyolyse er intravenøs væskebehandling innen 24-72 timer etter at tilstanden har oppstått. I tilfeller hvor tilstanden er relativt mild, vil det holde å drikke rikelig med væske. Forekomsten av rabdomyolyse er antageligvis høyere enn vi er klar over, men i de aller fleste tilfeller er graden av sykdommen så beskjeden at den går over av seg selv uten å gi nevneverdige symptomer.
Kilder
Rabdomyolyse (2014). NHI
https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/rabdomyolyse/?page=all
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene