Periodisk faste er en diett som har vokst seg svært populær de siste årene. Resultatet gir raskt vekttap, men hva med langtidseffekten?
Det finnes flere ulike type faste-dietter, og felles for de alle er at måltidene skal inntaes innenfor et angitt tidsvindu eller på spesifikke tidspunkter i løpet av dagen. Forkjemperne for disse diettene peker på alle helsefordelene man kan oppnå, men det største lokkemiddelet er redusert vekt og en slankere midje. Selv om vi vet hvordan korttidseffekten av denne dietten er, hvordan vil en person som spiser etter et periodisk faste mønster se ut om noen år?
To grupper med mus ble undersøkt. Musene fikk servert den samme mengden mat etter en tredagers diett-periode. En gruppe ble gitt en hel dags matforsyning og kunne spise av denne når de selv ville. Den andre gruppen ble tildelt den samme mengden mat, men ble tvunget til å spise all maten i løpet av enten ett enkelt måltid, eller i løpet av et 4-timers matvindu.
Gruppe 1 kan sammenlignes med mennesker som har fri tilgang til mat og som gjerne spiser flere mindre måltider i løpet av dagen. Gruppe 2 tilsvarer mennesker som følger en periodisk faste diett.
Alt i ett måltid? Eller fordelt jevnt ut over dagen?
Resultater
Overraskende nok utviklet de fastened musene det som for oss mennesker betegnes som «øl-mage»- for mye midjefett. Kroppsvekten var lik som for musene i den andre gruppen, men de fastende musene hadde en større mengde indre fett enn musene som kunne spise når de selv ville. Den første gruppen utviklet også spisevaner som overspising, insulin resistens i leveren og en gen-profil som gjorde fettlagring i kroppen lettere- spesielt rundt magen.
Kort forklart viste de fastende musene en rekke metabolske og oppførselsmessige unormaliteter, inkludert økt grad av inflammasjon (betennelsestilstander). Musene som inntok flere måltider i løpet av dagen, unngikk dette.
Hvorfor?
Forskerne fant at glukose ble mellomlagret i blodet hos musene som fastet , noe som betyr at leveren ikke fikk tilsendt beskjed om å skille ut insulin. Under slike forhold når leveren ikke blir stimulert av insulin, vil økt glukose utskillelsen fra leveren bety av leveren ikke responderer på signaler som ber den om å stenge av glukose-produksjonen.
De fastende musene har ikke utviklet type 2 diabetes riktig enda, men de responderer ikke på insulin, og dette stadiet av insulin resistens blir ofte omtalt som prediabetes. Dersom du pumper inn mer sukker i blodet, vil glukosen bli lagret som fett.
Hva med mennesker?
Studien ble gjennomført på dyr, og det er selvfølgelig umulig å si hvordan dette vil slå ut på mennesker. Men, du skal likevel bruke dette til å revurdere periodisk faste eller andre fastende dietter som en magisk løsning på vektreduksjon.
Det viktigste vi kan ta med oss er at kroppssammensetning handler om mye mer enn bare «kalorier inn og kalorier ut». Alle studieobjektene spiste den samme mengden kalorier, men de som inntok all maten i løp av en kort tidsramme, ble både fetere og fikk dårligere helse.
Faste-dietter appelerer til mange, og de kan være lettvinte og inspirerende å følge. Men, dersom mennesker utvikler de samme problemene som musene, vil disse diettene kunne føre til flere uønskede effekter etter at de først har ført til vektreduksjon.
Det finnes ingen magisk løsning
Det finnes ingen magisk løsning på hva som er den beste dietten. Vi responderer svært ulikt på hva slags mat og næringsstoffer vi får i kroppen, og en´ enkel diett kan umulig passe alle. Det viktigste er at man finner et spisemønster som man trives med og fint klarer å leve med over tid. Ønsker du å lese om flere dietter kan du gjøre det her:
