I dette innlegget skal vi gå igjennom det som blir sett på som the king of lifts – Støt. Vi skal også gå litt inn på hvordan dette utførelsen og selve innlæringen av øvelsen. Støt er en av hovedøvelsene som utføres under de olympiske leker.
Konkurranser innenfor vektløfting har eldgamle tradisjoner og kom med på det olympiske programmet i 1896. Men øvelsesutvalget på den tid var svært forskjellig fra øvelsene vi kjenner til i dag, og på 1920 tallet omfattet konkurransene en arms rykk, enarmsstøt med motsatt arm, toarms press, toarms rykk og toarms støt. Etter de olympiske lekene i 1924 ble enarmsøvelsene utelatt og under de olympiske lekene i Munchen i 1972 var presselmentet med for siste gang.
I dag består vektløfting av støt og rykk, og olympiske løft må ikke forveksles med styrkeløft (konkurranser i knebøy, benkpress og markløft), som ikke inngår i det olympiske programmet.
Mange regner støt som «the king of lifts» fordi det er denne øvelsen som tillater de tyngste løftene over hodet. Øvelsen er kompleks og krever lang læringstid, som de fleste av de olympiske løftene krever det mye teknikk for å utføre øvelsen riktig.
Øvelsen består av to deler: Frivending og overstøt som kan utføres og trenes som en sammensatt øvelse. I frivending løftes stangen først fra bakken til bryst der den holdes midlertidig i ro. I overstøt støtes stangen i en bevegelse rett opp til strake armer over hodet.
Frivending er en krevende og teknisk øvelse som krever lang innlæringstid. Øvelsen setter store krav til løfteteknikken, balanse, smidighet osv. Om øvelsen gjøres med feil eller dårlig teknikk er treningseffekten liten og sjansen for skade er stor. Med riktig løfteteknikk er øvelsen imidlertid blant de beste for å trene muskelstyrke og kraft i beina.
Frivending er å løfte stanga i en bevegelse rett opp fra bakken til en holder stanga foran på brystet som i utgangsstillingen for front knebøy. Selve utrettingsfasen i frivending ligner på markløft, forskjellen er at belastningen er vesentlig mindre og kravet til å utvikle størst mulig hastighet på stanga er større.
Stå med skuderbreddes avstand mellom føttene. Hold overtak på stangen og så bredt grep at hendene er på utsiden av føttene. Trekk stangen tett inntil leggene, senk setet til ryggvinklen er omtrent 45º mot bakken, og fokuser blikket på et punkt 1 til 2 meter foran kroppen. Overkroppen rotert så langt fremover at skulderne er rett over eller litt foran stangen, og armene henger tilnærmet rett ned. aktiver buk- og ryggmusklene for å stabilisere overkorppen og for å holde ryggen naturlig rett.
Start bevegkesen som isolert utrettning i kneleddet, og forsett løftet som en kraftfull, synkron utrettning i kneleddet og hofteleddet når stangen passerer kneet. Idet kroppen er tilnærmet fullt utstrakt, høyt på tå, fullfører du første fase ved å dra skulderene helt opp «opp under ørene». Poenget med denne fasen er å utvikle størst mulig vertikal hastighet på stangen ved å bruke de største og sterkeste muskelgruppene i kroppen – knestrekkerne og hoftestrekkerne. For å overføre kraften fra beinmuskulaturen til stangen må armene være helt utstrakt gjennom dragfasen. Utføres draget derimot med bøyde armer, den aller mest vanlige feilen hos nybegynnere, begrenses motstanden mer av armstyrken enn av beinstyrken, I vendingsfasen kobles armene inn og aktiveres i et forsøk på å bevare vertikal hastighet på stangen, og du faller raskt under stangen – faller på fot. Denne foregår ved å dra føttene opp og kan feilaktig oppfattes som et hopp.
Frivendig regnes som en av de viktigste øveslene for å utvikle eksplosiv styrke i strekkapparetet, og det anbefales å starte innlæring av riktig løftetiknikk tidlig. Utdøvere som ikke behersker riktig løftetiknikk i frivendig vil få god effekt av å trene eksempelvis hopp med vekt.
Det siste elementet av støt er overstøt. Overstøt er samme nesten samme øvelse som kickstøt om dere har kjennskap til det, hovedforskjellen er at i overstøt holdes stanga foran på skuldrene (som i front knebøy) og ikke bak på skuldrene som i kickstøt.
Stå oppreist med stangen fremme på skulderne og hold litt bredre enn skulderbreddes avstand mellom hendene. Hold overarmene tilnærmet vannrett for å sikre at stangen hviler godt på skulderene, og for å gjøre det enklere å løfte med naturlig rett rygg. Buk- og ryggmusklene er aktivert for å stabilisere overkroppen og for å holde ryggen rett.
Svikt raskt til knevikelen mellom 90 til 120º, hold overkroppen tilnærmet loddrett og mobilsier strekkapparet i beina maksimalt både i bremse og skyvfasen for å opparbeide størst mulig vertikal hastighet på stangen. Når kroppen er fullt utstrakt, og muskulaturen i beina ikke lenger bidrar med kraft, reduserers hastigheten på stangen. Nå er det om å gjøre å falle på fot samtidig som skyvet med armene fortsetter til du holder stangen på strak arm over hodet. slopp stangen ned igjen og brystet og time demoingen for å gjøre landingen skånsom.
I overstøt splittes beina i landingen med et bein god foran det andre. Mange gjenomfører overstøt feilaktig ved å aktivere musklene i skulderne og armene fremfor strekkaparatet i beina. En svært vanskelig deløvelse er å legge stangen på skulderne mens du holder armene rett framover. Skap størst mulig hastighet på stangen bare ved å rette ut beina uten at armene er i kontakt med stangen. Idet stangen er på vei over hodet, faller du på fot og griper om stangen i toppunktet. Denne øvelsen anbefaler vi naturligvis å trene under kyndige veileding.
Når du har lært deg begge de to del øvelsene kan du sette de sammen til en øvelse og du kan uføre et olympisk løft.
Kilde:
Olympiatoppen
Raastad, T. m.fl.: Styrketrening – i teori og praksis. Oslo, Gyldendal forlag
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene