En ny studie avslører at faste kan kan ha en gunstig effekt på MS rammede mennesker.
Vi har alle hørt mirakelhistorier om personer som har blitt frisk fra både det ene og det andre etter at de har begynt på en spesiell diett, men de fleste av disse historiene er nettopp det- historier, og har ikke grunnlag for fakta. Nå har en gruppe forskere innen nevrologi ved Washington University School of Medicine i St. Louis gjort funn som tyder på at delvis faste kan være en diett som bidrar til å gjøre MS pasienter friskere. MS eksistert i to ulike former, relapsing-remitting og kronisk progressiv sykdom. Relapsing-remitting er den mest vanlige formen for MS og utgjør over 80% av tilfellene. Personer som lider av denne sykdomsvarianten vil oppleve perioder med sykdom, og perioder der de er nærmest symptomfri. Angrepene kommer attakkvis, og det er svært uforutsigbart.
Studien ble ledet av Laura Piccio, professor i nevrologi på nevnte universitet, og hun har nå grunnlag for å tro at et drastisk kalorikutt to ganger i uken kan bidra til å endre kroppens immunsystem og tarmflora, og dermed redusere de negative virkningene av MS. MS er en vanskelig sykdom å forstå seg på. En persons immunsystem oppfatter kroppens nervesystem som en fiende og vil starte å angripe det. Avhengig av hvilke nerver som blir skadet i angrepet, vil symptomene variere sterkt fra nummenhet, utmattelse, svekkelse av muskler, svimmelhet, synsforstyrrelsen, prikking i ulike kroppsdeler og smerter.
Piccio og kollegene rekrutterte pasienter med relapsing-remitting MS til en 12 ukers undersøkelse. Halve gruppen spiste sitt vanlige «vestlige kosthold» syv dager i uken, mens den andre halvparten spiste «vestlig kosthold» fem dager i uken, men begrenset seg til 500 kcal kun inntatt gjennom frukt, til de siste to dagene.
Tidligere studier på mus viser at periodevis faste reduserer MS lignende symptomer. I studien fikk mus tilgang til å spise fritt, eller annenhver dag i fire uker samtidig, før de fikk en stimuli som trigget immunforsvaret til å fremprovosere MS symptomer. Selv om noen av musene som fastet utviklet MS lignende symptomer, viste de mindre tegn til skader på nervebanene som var ansvarlig for gåfunksjon og muskelfunksjon, samt mindre lammelser i kroppen. Symptomene oppstod senere og var mindre fremtredende enn for musene som spiste normalt. I tillegg var andelen immunceller som dannes under inflammasjon og en betennelsestilstand langt lavere hos musene som fastet.
Det er mange ulike årsaker til at faste kan påvirke graden av inflammasjon og immunrespons. Det ene er forandringer i hormonbalansen. Forskerne fant ut at nivået av det anti-inflammatoriske hormonet kortikosteron var nesten dobbelt så høyt i de fastende musene.
En annen forklaring er tarmfloraen. Tarmfloraen er avgjørende for nedbrytningen av mat og opptaket av næringsstoffer, vitaminer og mineraler i kroppen. Den hjelper også immunforsvaret å utvikle seg. En endring i sammensetning av tarmbakterier kan påvirke immunforsvaret til å utvikle seg i en inflammatorisk eller anti-inflammatorisk retning.
Etter fire uker hadde de fastende musene en mer variert bakterieflora i tarmen enn musene som spiste hver dag. I tillegg hadde de fastende musene mer av den gode bakterien Lactobacillus, som andre studier har knyttet til å gi mildere MS symptomer. Det ble også gjort forsøk på å overføre bakterier fra fastende mus til ikke-fastende mus, og mottakerne viste tydelige tegn på at de var mindre utsatt for å utvikle symptomer på MS. Dette tyder på at bakteriefloraen i tarmen kan bidra til å beskytte mot MS lignende symptomer.
Ettersom MS er en så uforutsigbar sykdom og symptomene i stor grad varierer blant de som er rammet, og ikke minst at mange opplever perioder der de er nærmest symptomfri, kreves det mer forskning og større undersøkelse for å fastslå om faste kan regnes som en behandlingsform. Forskerne ønsket likevel å se om fasten kunne ha en positiv effekt på immunforsvaret og tarmfloraen til mennesker på samme måte som de så hos musene. De gjennomførte derfor en undersøkelse med 16 personer som reduserte kaloriinntaket annenhver dag i to uker. Funnene var svært positive, og resultatene viste de samme positive forandringene som hos musene.
Forskerne er klar på at faste ikke vil kunne behandle MS alene, men at det kan bidra til å redusere symptomene og at det kan fungere som en alternativ behandlingsform i tillegg til annen behandling. Alt i alt vil faste da kunne fungere som svært enkel metode for å gi MS pasienter mindre smerter.
Kilde
Sciencedaily.com. (2018). Study to evaluate effects of fasting on immune system, gut bacteria. Sciencedaily.com
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene