Ny forskning: Muskelminne styres av DNA!

En ny studie har funnet tegn på at mennesket har muskelminne som ligger på DNA nivå. Dette er mye mer omfattende enn det vitenskapen har vært klar over tidligere.  

Vi har ved en tidligere anledning skrevet om kroppens evne til muskelminne. (Les mer her; Derfor taper du ikke mer styrke etter en sykdomsperiode/ferie). ”Muskelminne er musklenes evne til å bygge seg opp igjen ved trening i ett raskere tempo dersom de ved en tidligere anledning har vært trent”. Slik vi har lært å forstå muskelminne fram til i dag, har det vært en ren biologisk forklaring på cellenivå, men den nye forskningsrapporten går enda dypere enn dette.

I perioder med muskelvekst vil veksten bli husket av genene i muskelen slik at det hjelper de å vokse i et raskere tempo ved en senere anledning. Studien som ble publisert i Scientific Reports, kan ha ekstra store konsekvenser for idrettsutøvere som er tatt i doping ettersom dopingen kan vise seg å gi langvarige virkninger, og dermed er kortvarige utestengelser for lite.

Studien

Ved å benytte seg av den nyeste genteknologien, har forskere fra Keele, University of Liverpool og Manchester Metropolitan, studert over 850 000 steder på det menneskelige DNA-et. Der fant de at genene ble merket eller umerket med spesielle kjemiske tegn når muskelvekst skjedde etter trening, for så å gå tilbake til normal tilstand og deretter vokse igjen når de ble utsatt for trening igjen senere i livet.

Kjent som ”epigenetiske modifikasjoner”, vil disse markørene/taggene, gi beskjed til genet om det skal være aktivt eller inaktiv slik at genet kan skrus av eller på, uten at DNA trenger å forandre seg. Om de er merket eller umerket, spiller ingen rolle, det er kun to ulike måter å skille disse genene fra andre gener.

(Epigenetikk: Epigentetikk er studier av hvordan miljøet påvirker aktiviteten og funksjonene til våre gener. Det er ikke bare de nedarvede genene som bestemmer hvordan kroppen vår ser ut og fungerer. Gener kan være skrudd av eller på, og hvilke gener som er aktive og hvordan kroppen vår leser disse, er med på å avgjøre hvordan kroppen fungerer).

Resultat og forklaringer

Studien demonstrer hvordan genene i musklene blir mer umerket med epigenetisk informasjon når den de vokser som følge av trening på et senere tidspunkt i livet, og det essensielle, at disse genene forblir umerket når vi mister muskelmasse igjen. Denne ”umerkingen” hjelper til å ”skru på” genene i større grad senere i livet, slik at muskelvekst kan skje i et raskere tempo. Dette viser hvordan epigenetisk hukommelse fra tidligere i livet kan bidra til raskere muskelvekst senere. Resultatene har ikke bare betydning for dopingtatte utøvere, men også for måten idrettsutøvere trener, skadebehandling og opptrening.

Betydningen av muskelminne

Hvis en utøver trener hardt og opplever stor fremgang i muskelvekst, for så å bli skadet og taper muskelmasse, kan den nye forskningen bidra til en bedre og raskere behandlingsform dersom man kjenner til hvilke gener som er ansvarlig for muskelminne. Det trengs likevel mer forskning på området for at dette skal kunne praktiseres.

Når det gjelder utøvere som er utestengt for doping, vil det kunne få større konsekvenser. Dagens lovverk åpner opp for utestengelser fra noen måneder til noen år, men gir utøveren mulighet til å komme tilbake å konkurrere på likt nivå med andre. Dersom det viser seg at doping kan gi utøveren fordeler som følge av muskelminne som de tar med seg til sende treningsperioder og konkurranser, så må straffen og utestengelse være mye lengre enn dagens lovverk åpner for. Kanskje må utøveren utestenges på livstid.

Kilder
Study proves ‘muscle memory’ exists at a DNA level. (2017). Sciencedaily.com
Bøhle, Kristin. Epigenetikk. Ndla.no