For første gang har MR-skanning blitt brukt for å kartlegge endringer i fettvev ved ulikelangtidsdietter, og hvordan livsstilen påvirker resultatet. Funnene kan hjelpe oss å forstå forholdet mellom vekt og helse bedre.
Enkelte fettsyrer er vi helt avhengig av å få i oss gjennom maten vi spiser, men ettersom fettet er svært næringsrikt, bør inntaket begrenses. Det fettet som legger seg rundt mage og innvoller, er definitivt ikke bra oss og kan bidra til helseplager, betennelsesreaksjoner i kroppen, alvorlige sykdommer og i verste fall død.
En nylig gjennomført langtidsstudie i USA benyttet MR-skanninger for å kartlegge hvordan fettet i kroppen fordeler seg i ulike organer og hvordan det endrer seg gjennom 18 måneder på middelhavsdiett/lav-fett og lav-karbo diett, med og uten moderat fysisk aktivitet. Målet for forskningsgruppen var å undersøke hvordan ulike livsstilsstrategier vil innvirke på bestemte fett-sammensetningen i kroppen.
Ved tidligere undersøkelser der målet har vært å kartlegge hvordan fettfordelingen i kroppen påvirkes av trening og kosthold, har det blitt brukt vanlig vekt og blodprøver, men slike målinger har ikke vist seg gode nok. Den nye MR-undersøkelsen viser at moderat trening kombinert med en middelhavsdiett/lav-karbo diett, kan bidra til å redusere mengden visceralt fett selv om ikke den totale kroppsvekten går ned.
Les også: Komplett kostholdsguide- Middelhavdiett
Den 18 måneder lange studien inkluderte 278 stillesittende voksne på et isolert arbeidssted der lunsjen daglig ble overvåket og kontrollert. Deltakerne ble tilfeldig delt i to grupper der den ene gruppen fulgte en middelhavsdiett/lav-karbo diett hvor de i tillegg inntok 28 g valnøtter daglig, mens den andre gruppen fulgte en lav-fett diett. Begge gruppene ble deretter delt i to nye grupper der den ene delen var stillesittende mens den andre gruppen gjennomførte en moderat hard treningsøkt minst tre ganger ukentlig.
Deltakerne bestod av moderat overvektige menn og kvinner, og det ble gjennomført MR-skanning av hele kroppen for å kartlegge fettprosenten og hvor fettet konsentrerte seg på kroppen. Målingene ble gjentatt etter seks- og 18 måneder.
Deltakerne ble fulgt opp i en fire-årsperiode etter at de 18 forsøks-månedene var gjennomført: Funnene var positive også etter lengre tid, og de som hadde fulgt middelhavsdietten/lav-karbo hadde økt forbrenningen og redusert faren for aterosklerose (blodpropp). Basert på disse funnene, har forskerne kommet fram til at til tross for et relativt likt vekttap for de to diettene, så har middelhavsdietten er mye bedre innvirkning på fettfordelingen i kroppen. Forskerne kom også fram til at reduksjonen i leverfett og abdominalt fett hadde spesifikke helsegunstige fordeler, blant annet forbedret kolesterolnivå og bedre følsomt for insulin.
Middelhavsdietten/lav-karbo er helt klart overlegen lav-fett dietten når det kommer til å redusere den totale mengden fett på kroppen, deriblant visceralt fett, leverfett, hjertefett og bukspyttkjertel fett. Det som ikke så ut til og påvirkes av livsstil og som krever vektnedgang, var fettlagrene vi finner i nyrene, enkelte muskelgrupper i beina og i nakken.
De ulike fettlagrene viste svært ulik respons på de forskjellige handlingene som testpersonene foretok seg. Den største reduksjonen i fett var leverfett (-29%), visceralt fett (-22%) og hjertefett (-11%). Fettet rundt bukspyttkjertelen og i de store muskelgruppene i beina, hadde en mindre reduksjon på kun 1-2 %.
Forskningen viser tydelig at kombinasjonen av riktig kosthold og regelmessig mosjon har positiv innvirkning på helsen, og at det reduserer risikoen for opphopning av usunt fett rundt indre organer. Dette vises ikke nødvendigvis gjennom vektnedgang, men har en stor helsegunstig effekt og kan redusere faren for hjerte- og karsykdommer.
En middelhavsdiett som inneholder mye umettede fettsyrer og lite karbohydrater, er mer effektiv enn en lav-fett diett i kampen om å bekjempe sykelige store fettmengder.
Les også: Komplett kostholdsguide- Middelhavdiett
Kilde
Worried about holiday weight gain? Your scale isn’t giving you the whole picture. (2017). ScienceDaily
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene