Keto- og middelhavsdietten er to av dagens mest populære dietter for vektreduksjon. Vi forteller deg hvilken som er best, og hvorfor!
Keto-dietten er en ekstrem lavkarbo diett som baserer seg på store mengder fett, rikelig med protein og lite karbohydrater. Dietten ble først og fremst brukt i medisinsk sammenheng for å behandle vanskeligstilte epileptiske barn. I dag kjenner vi keto-dietten aller best som en slankediett.
Dietten kjennetegnes ved mye rent kjøtt, fugl, fisk, egg, skalldyr, grønnsaker, sunne oljer, sterkt krydder og urter, og generelt store mengder fet mat. Frukt bør unngås ettersom det inneholder store mengder karbohydrater. Ketose oppnås først etter 2-3 dager (vil variere). Når ketosetilstanden er nådd, vil det resultere i en god metthetsfølelse og stabilt blodsukker. Blodsukkeret holder seg stabilt som følge av diettens lave glykemiske indeks (GI, måles fra 1-100, hvor høyere tall betyr raskere blodsukkerstigning). Siden hensikten med ketose dietten er å forbrenne fett, vil lav blodsukkerstigning være viktig for å unngå at kroppen begynner å lagre fett istedenfor å bruke energien som tilføres.
En enkel huskeregel bør være at dietten bør bestå av ca. 70 fett, 25% protein, og 5% karbohydrat.
Middelhavsdietten er den best dokumenterte dietten i forhold til sine helsegunstige og livsforlengende egenskaper. Forskning viser at mennesker som bor rundt Middelhavet både lever lengre, og har lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer.
Middelhavsdietten er faktisk en veldig enkel diett og følger prinsippet om mye smak og farger, uten mye bearbeidelse av råvarene. Olivenolje, grønnsaker, fisk og grovt korn står sentralt i kostholdet, samtidig med et moderat inntak av rødvin. Andre nøkkelprodukter er; hvitløk, nøtter, frø, yoghurt, ost, sopp, belgfrukter, urter og krydder.
Den kjente legen Fedon Lindberg er en svoren tilhenger av Middelhavskost, og han prater varmt om at kosten skal være i balanse. Her mener han at det skal være en naturlig balanse mellom langsomme karbohydrater, proteiner og sunne fettstoffer i kostholdet. Når vi klarer å gjennomføre det, vil blodsukkeret stabiliserer og hormonbalansen forbedres. Dette gir igjen en rekke helsegunstige fordeler som bedre immunforsvar, mindre leddsmerter, friskere hud og bedre yteevne både fysisk og mentalt.
Middelhavsdietten baserer seg på enkle ingredienser og består av produkter som er typiske for landene rundt Middelhavet. Matvarene består hovedsakelig av proteiner, fiber og sunt fett, og karbohydratene skal være langsomme (lavglykemiske). Her er noen sentrale ingredienser:
Fettinntaket i et Middelhavsdietten består av mindre mengder rødt kjøtt, fete oster og andre fete meieriprodukter, og inneholder større mengder av fet fisk, olivenolje, avokado og nøtter. I tillegg baser kostholdet seg på magre proteinkilder som bønner og linser, magre oster og melkeprodukter, magert kjøtt og mye fisk.
Helsefordelene med middelhavsdietten er så mange at det ikke finnes noen god grunn til og ikke gå i gang med en omlegging av kostholdet. Disse helsefordelene er dokumentert gjennom en lang rekke studier, og selv personer som ikke har som mål å gå ned i vekt vil ha en stor fordel av å følge Middelhavsdietten. Brant de positive helsefordelene kan vi nevne:
Hvert år utgir nyhetsstedet U.S. New & World Report en oversikt over de mest populære diettene og rangerer de i etter kategori. Panelet som evaluerer diettene lager et slags hierarki av kostholdsplaner, og deler de inn i følgende:
I alt ble 41 dietter vurdert, og nok en gang var det middelhavsdietten som gikk seirende ut av kåringen. Faktisk var middelhavsdietten en suveren vinner- både for generell helse, vektreduksjon, hvor enkel den er å følge over tid, og også blant rene plantebaserte dietter. Dette sier litt om hvor stor helsegevinst du faktisk kan oppnå ved å følge denne dietten.
Setter du keto-dietten og middelhavsdietten opp mot hverandre, så kan de nesten fremstå som strake motsetninger. Keto-dietten ble utviklet på 1930-tallet og skulle fungere som en terapeutisk diett for behandling av epilepsianfall hos barn. De senere årene har den blitt svært populær blant lavkarbo følgere og personer som ønsker seg ned i vekt.
Problemet er; det er en svært vanskelig diett å følge over lang tid, og så snart du «sniker deg unna» med en dag fri og et høyt inntak av karbohydrater, så bryter du ketosen å må begynne prosessen på nytt. Ettersom keto-dietten begrenser mengden frukt og kilder til fiber, så er det også en større risiko for å utvikle ernæringsmangel. Og ettersom keto-dietten inneholder rikelig med mettet fett, kan det øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
En annen forskjell er at middelhavsdietten er bærekraftig mens keto-dietten er den rake motsetningen. Middelhavsdietten baserer seg i stor grad på plantebasert kost- gjerne sesongbaserte varer høstet fra lokale produsenter. Ikke bare spiser grekerne mer plante vennlig, men dietten er også enkel å følge ettersom den er velsmakende og variert.
Keto-dietten er svært ressurskrevende og mer intens, og den kjører hardt på animalske produkter og prosessert fett som oljer og nøttebaserte smørtyper. I tillegg så er den vanskelig å følge ettersom den krever nærmest fravær fra brød, pasta, ris og frukt.
Er du på jakt etter en best mulig diett for stabil og sikker vektnedgang, og en diett som reduserer risikoen for kroniske sykdommer, forbedrer både DIN generelle helse og er bærekraftig for planeten vår? Da er valget lett. Middelhavsdietten er en sikker vinner!
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene