Nordmenn er et aktivt folkeferd, og når det selges mer enn 200 000 pulsklokker og aktivitetsmålere i året, bare i Norge (!!!), er det bare med på å understreke hvor glad vi er i å bevege oss. Fra å være et ikon på en typisk idrettsutøver og toppatlet, har aktvvitetsmålerne blitt allemannseie og en svært vanlig erstatning for den tradisjonelle klokken.
En aktivitetsmåler kan vite mye om deg og helsetilstanden din, og jo mer du bruker den, desto mer avslører den. I USA har flere forsikringsselskaper åpnet for muligheten til å kjøpe rimeligere forsikringer dersom de ser at du er en svært aktiv person som trener mye. Dataene som samles inn fra klokka deles da med forsikringsselskapet. Det er også en trend på arbeidsplasser at de ansatte får utdelt hver sin aktivitetsmåler som teller antallet skritt gjennom dagen, både på og utenfor jobb. På denne måten kan det arrangeres interne konkurranser for blant annet flest skritt i løpet av en måned, flest kilometer syklet, løpt, svømt, etc.. Men har egentlig disse aktvvitetsmålerne noen effekt på motivasjonen vår? Det ønsket en gruppe forskere fra Duke-National Univerisy in Singapore Medical School å finne ut.
Du kommer til å bli overrasket
I den ett år lange studien deltok hele 800 fulltids arbeidere fra 13 ulike arbeidsgivere i Singapore. Frivillige fikk delta mot å betale 10 SGD (singaporske dollar), ca. 60kr for å delta i programmet. Aktivitetsmåleren som ble benyttet var en Fitbit Zip, en svært enkel aktivitetsmåler som kan festes på buksen eller puttes i lommen og som måler antall skritt, kalorier forbrent og distanse. Arbeiderne ble tilfeldig inn i fire grupper, hvorav:
Gruppe 1: Benyttet Fitbit
Gruppe 2: Benyttet Fitbit og fikk penger
Gruppe 3: Benyttet Fitbit og fikk penger mot å innfri visse mål
Gruppe 4: Kontroll gruppe
Foto: Fitbit.com Dette er aktivitetsmåleren som ble brukt, en Fitbit Zip.
Målene som ble satt for at gruppe 3 skulle motta penger var blant annet å tilbakelegge et gitt antall steg hver uke. Arbeiderne kunne motta 11 dollar (ca.90kr) for å tilbakelegge mellom 50 000 og 70 000 skritt i uken, og det dobbelte dersom de overgikk dette. For å holde de andre deltakerne motiverte, ble de tildelt 3 dollar (ca. 25kr), uavhengig av hvor mange skritt de gikk. I tillegg til skrittmengden målte forskerne hvor aktive deltakerne var i form at intensitet på aktiviteten, vekt, systoliske blodtrykk, aerob kapasitet og generell livskvalitet.
Etter seks måneder viste resultatene at gruppe 1, de som mottok penger, var mer aktive enn kontrollgruppen. Dette var også den eneste gruppen som hadde en økning i antall steg ukentlig sammenlignet med utgangspunktet før testen.Etter endt studie konkluderer forskerne med at det ikke ser ut til at aktivitetsmålere vil booster aktiviteten, føre til høyere aktivitetsnivå og dermed også bedre helse.
