Knebøy regnes som en av kongeøvelsene, altså en av de beste øvelsene for å få trent størst mulig del av kroppen på en gang. Knebøy kan utføres på ulike måter, men om du jukser i utførelsen, er det kun deg selv du lurer.
Hvis målet ditt er å bli sterkest mulig, bør du utføre knebøy på riktig måte. Dersom du ikke bryr deg om hvor sterk du kan bli, men heller ønsker å imponere de andre på treningssenteret, da kan du jukse så mye du vil. Å kjøre dype knebøy er tyngre enn grunne knebøy, så enkelt er det. Og jo tyngre øvelsen er, desto bedre treningseffekt gir den (i hvert fall i de fleste tilfeller).
Dype kneløft gjennomføres ved at hoftekammen er under kneskåla når man ser utøveren fra siden, mens grunne knebøy stopper før hoftekammen passerer knærne. Når du utfører en dyp knebøy vil bevegelsesbanen være lengre enn ved grunne knebøy, og du vil nå tak i muskelfibre som du ellers ikke ville fått tak i. Selv om du ikke klarer å løfte like tungt som du ville gjort ved grunne knebøy, så er treningseffekten ved dype knebøy adskillig større. Å kjøre grunne knebøy tilsvarer å stoppe bevegelsesbanen i benkpress lenge før stanga når ned til brystet.
Det er vanskelig å peke på en´ spesifikk årsak til hvorfor ikke flere tar dype knebøy, men det kan henge sammen med at man lenge antok at man burde unngå knær over tær. Dette betyr egentlig at hofteleddet burde presses bakover slik at knærne aldri passerer tærne når man trekker en vertikal linje fra kneet og ned mot bakken. Denne ”myten” er feil og gir faktisk større risiko for skader enn om du lar knærne gå over tærne. Belastningen på knærne vil alltid være størst når vinkelen mellom lår og leggbein er 90 grader, og vil faktisk avta når man går dypere.
En annen grunn er at man løfter for tunge vekter slik at man ikke klarer å gå dypt nok. Mange lever i den oppfatningen av at treningseffekten er størst når motstanden er størst, men det er så feil som det kan bli. Ved å gjennomføre dype knebøy med litt lettere belastning vil du løfte vekten i en lengre bevegelsesbane og dermed aktivere en større del av muskulaturen. Treningseffekten blir med andre ord større til tross for at motstanden er noe lavere.
Les også Derfor bør du trene Ettbens knebøy!
Mange havner nok i kategorien ”grunne knebøy” fordi de ikke er trygge nok på hvordan en korrekt gjennomført knebøy skal utføres. Kjører man en grunn knebøy så er man i hvert fall på den sikre siden…Samtidig kan begrensinger i mobilitet og bevegelsesutslag være medvirkende til at noen bevisst velger å unngå dype knebøy, og det er da langt bedre å kjøre grunne knebøy enn ingen knebøy.
Dyp knebøy korrekt utført
Kilde
Ekren, Steinar (2015). Går du dypt nok i knebøy. Trening.no
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene