Cøliaki og glutenintoleranse er to kroniske betennelsessykdommer i tarmen som skyldes at kroppen reagerer på proteinet gluten. Gluten finnes i hvete, rug, bygg og spelt, og hos personer med cøliaki vil inntak av gluten skade slimhinnen i tarmen og føre til reaksjoner.
I det en cøliaker får i seg gluten, vil gluten føre til at tynntarmens slimhinne blir betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kosten reduseres. Sykdommen er delvis arvelig, og rundt 10% av slektningene til en cøliaker vil ha sykdommen. Rundt 1-2 % av den norske befolkningen har cøliaki, mens rundt 7-8 % intoleranse mot gluten i en eller annen form.
Symptomer
Symptomene på cøliaki kan være vanskelig å oppdage, og man regner derfor med at mange har cøliaki uten å vite om det. De vanligste symptomene er magesmerter, langvarig diare´, oppblåsthet, avmagring og vekttap, trøtthet, kronisk jern- og vitaminmangel, og benskjørhet.
Ved mistanke om cøliaki bør du oppsøke lege som i første omgang kan ta en blodprøve hvor cøliaki i mange tilfeller kan oppdages. Om det ikke skulle framkomme av blodprøven, så kan vevsprøve av tynntarmen være aktuelt.
Behandling og tiltak
Når man først har fått påvist cøliaki er eneste utvei å følge et glutenfritt kosthold. Et glutenfritt kosthold innebærer å utelate hvete, bygg, rug og delvis havre, fra kostholdet. I tillegg må man være obs på å unngå en del andre matvarer som kan inneholde gluten i små mengder. Havre er i utgangspunktet glutenfritt, men siden det ofte behandles i kornmøller sammen med andre kornsorter, så kan det være ”forurenset” av gluten. Det anbefales derfor å holde seg til havre som er behandlet separat fra de andre kornsortene.
I tillegg de til nevnte kornsortene bør man unngå makaroni, pasta, spagetti, spelt og andre matvarer med hvetestivelse.
I tillegg til kornprodukter som brød og annen gjærbakst bør pasta og produkter laget av durumhvete unngås.
Laktoseintoleranse
Cøliakere som nettopp har fått diagnosen bør unngå melkeprodukter ettersom tarmtottenes evne til å bryte ned melkesukker begrenses og man risikerer å bli laktoseintolerant. Etter hvert som man har gått på glutenfri kost, vil tarmtottene bygges opp igjen, og man innta melkeprodukter som vanlig. For cøliakere vil derfor laktoseintoleranse gjerne være en forbigående tilstand.
Glutenintoleranse
Nylig har forsker fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Monash gjort funn som tyder på at det er fruktaner, og ikke gluten, som er årsaken til magetrøbbel hos mange. I motsetning til cøliaki som er en kronisk sykdom i tarmen, er glutenintoleranse en IBS-tilstand. Det som er interesserant med denne studien, er at glutenintoleranse kanskje er en ikke-eksisterende tilstand, men at det er fruktanene som det finnes rikelig av i de samme matvarene som forbindes med gluten, som utløser tilstanden.
Viktigheten av å følge en glutenfri diett
De siste årene har utvalget av glutenfri mat i dagligvarebutikkene nærmest eksplodert. Dessverre har det vært en økende trend blant forbrukerne å tro at et glutenfritt kosthold er sunnere enn et normalt kosthold, og flere ikke-cøliakere har konvertert til et glutenfritt kosthold. Mat er på mange måter mote, og trendsettende bloggere har mye å si for påvirkningen. Det er svært positivt at utvalget av glutenfri mat er større enn noen gang, men for personer som ikke sliter med glutenallergi anbefales det i høyeste grad å spise normalt.
Når man begynner å utelate flere matvarer fra kostholdet, kan det lettere føre til spiseforstyrrelser og psykososiale konsekvenser. At flere ønsker å droppe kornproduktene for å unngå gluten, bidrar også til at man ikke får i seg nok av enkelte vitaminer og næringsstoffer.
Ubehandlet cøliaki kan føre til mangel på zink, B12, D-vitamin, kalsium og jern, og kan utvikle seg til å bli en alvorlig diagnose. Dersom det skulle pågå over lang tid er det fare for benskjørhet (osteporose).
Mange kostholds bevisste mosjonister og idrettsutøvere opplever mindre tarmplager ved å gå over til glutenfritt kosthold, men det er usikker på om det er selve glutenproteinet som er problemet. Det antas at det er sukkerartene i blant annet brød og pasta som skaper mageproblemer, og dette er mat som er veldig vanlig for personer som driver idrett.
Ernæringsfysiologer anbefaler i den forbindelse en redusert diett, såkalt FODMAP. I denne dietten utelater man tungt fordøyelige, langsomme, karbohydrater fra kostholdet. FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring (fermentering) av mikrober i tynntarmen.
Eksempler på mat som bør unngås er fruktose, brunost, brød og kjeks, eple, banan og tørket frukt. Matvarer du trygt kan innta er alt av kjøtt, fisk og egg, soyamelk poteter, tomater og mandariner. Det er lange lister over hva du kan, og ikke kan, spise. Å følge en FODMAP-diett trenge rikke være vanskelig, men det må tilrettelegges og planlegges.
Undersøkelser viser at low-FODMAP dietten reduserer IBS symptomer, og diettene er akseptert og anerkjent den som mest effektive kostholdsterapien for IBS.
Ernæringsfysiologer anbefaler i den forbindelse en redusert diett, såkalt FODMAP. I denne dietten utelater man tungt fordøyelige, langsomme, karbohydrater fra kostholdet. FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring (fermentering) av mikrober i tynntarmen.
