All form for bevegelse er bra for helsen, men har det noe å si om vi går eller løper? Og i så fall- hva er best?
Gåing og løping er to av de mest populære formene for kondisjonstrening. Noen vil kanskje reagere på at «å gå» kan kalles for trening, men så lenge du går i et så raskt tempo, eller iså bratt motbakke, at hjertepumpa slår godt fra seg, så er gåing definitivt trening. Hjertet bryr seg stort lite om hva det gjør, så lengde det får pumpe!
Dette ønsket en amerikansk forskergruppe å finne ut av. Nylig kunne American Heart Association rapportere om at å gå er like bra som å løpe når det gjelder å senke risikoen for hjertesykdommer.
Forskerne analyserte helsen til 48 000 løpere og gåere i 40-50 årene. Resultatene viste at rask gange effektivt reduserer risikoen for diabetes, høyt kolesterol og høyt blodtrykk- like mye som løping!
Forskjellen? Du må bruke lengre tid på å gå enn for tilsvarende effekt som ved løping. For eksempel vil det ta ta deg ca. 30 minutter å gå den samme distansen det tar 15 minutter å løpe. Kaloriforbruket vil også være høyere ved løping, og gitt at du løper dobbelt så langt som du går på samme tid, vil også kaloriforbruket være omtrent det dobbelte.
En stor fordel med å gå er at det er mindre skadeutsatt enn løping. Belastningen på leddene er relativt høy blant de som løper, og jo tyngre løperen er, desto større er belastningen.
Kombinerer du gåing og løping om hverandre vil du lettere kunne bevare en skadefri og sunn kropp, samtidig som det kan være lettere å holde på motivasjonen.
Kilde
Boyl Wheeler, Regina. (2017). Walking vs. running? Which is better?. Webmd.com
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene