Du vet den gode følelsen du får etter å ha gjennomført en god treningsøkt? Den gode følelsen av å våkne til sollyset en varm sommerdag? Eller hva med smilet som trenger seg frem når du nyter et bedre måltid?
Felles for disse situasjonene er at de alle fremprovoserer signalstoffer som får oss til å føle oss glade. Det finnes mange slike signalstoffer, og i motsatt ende av skalaen finnes det stoffer som gjør oss mer nedstemte. Mange av «lykkehormonene» kommer også i større grad frem om våren, og det snakkes ofte om at vi blir «våryre».
Her gir vi en oversikt over noen av lykkehormonene som får deg til å smile!
LYKKEHORMONER
Adrenalin
Adrenalin er et naturlig stresshormon som produseres i binyrene når sentralnervesystemet stimuleres. Adrenalin har flere funksjoner og kan både øke og senke hastigheten til flere funksjoner i kroppen. Det kan også få muskler til å trekke seg sammen, eller til å slappe av. Hormonet er også med på å kontrollere hjerterytme, sammentrekning av pupillene i øynene, og utskillelse av svette og spytt. Det bidrar også til å gi deg en god følelse når du trener eller driver med ekstremsport.
Adrenalin utskilles gjerne i situasjoner som fremprovoserer stress, som redsel, angst, eller trening. Sammen med noradrenalin jobber disse hormonene sammen for å gjøre kroppen mer oppmerksom og konsentrert.
Actionfylte aktiviteter øker gjerne adrenalinnivået. Terrengsykling er et godt eksempel.
Dopamin
Dopamin er kanskje det mest kjente lykkehormonet. Dette signalstoffet produseres i hjernestammen og er sentral i kommunikasjonen i sentralnervesystemet. Når dopamin produseres, får vi en følelse av belønning og lykkefølelse, og det gir en motivasjon til å fortsette å gjøre det vi driver med. En intens spenningsjakt kan for eksempel føre til frigjøring av dopamin, og det øker sjansen for å bli drevet til å fortsette jakten.
Dopamin er et av de kraftigste signalsubstansene, og gir en følelse av behag og tilfredshet. Studier viser at dopaminnivået stiger tre ganger så mye når man spiller voldelige dataspill som når man inntar en gatedose kokain.
Serotonin Serotonin er et annet signalstoff i nervesystemet og er viktig for regulering av vesentlige funksjoner som kroppstemperatur, humør, søvn, seksualdrift og appetitt. Serotonin finnes i medisinske produkter, men også i en rekke matvarer – blant annet kakao og sjokolade. Det er med andre ord ikke tilfeldig at vi ofte griper til en sjokolade når vi føler oss nedstemt.
Serotonin kan produseres i kroppen ved at aminosyren tryptofan omdannes i en kjemisk reaksjon. Tryptofanrik mat er blant annet egg, kalkun, ost, lammekjøtt, torsk, yoghurt, gresskarkjerner.
Noe annet som kan øke serotoninnivået er dagslys. Motsatt vil mangel på dagslys føre til lavere serotoninnivå. Dette er også bakgrunnen for at mange opplever en vinterdepresjon eller føler seg mer nedstemt i mørketiden.
Det er ikke tilfeldig at sjokolade gjør oss lykkelige. I hvert fall om det ikke blir for mye av det.
Endorfin
Endorfiner er biokjemiske stoffer i kroppen som blant annet lindrer smerte og får oss til å føle oss vell. Endorfiner utløses når vi utsettes for sterke følelser som forelskelse, sex, lykke, trening, etc.. Det kan også oppstå når du spiser god mat, eller sjokolade.
En stor fordel med endorfiner er at de blir værende i blodet i mange timer, så du kan oppnå en mye mer langvarig effekt enn for mange av de andre signalstoffene. Endorfiner er faktisk så virkningsfulle at de ofte omtales som kroppens eget «morfin».
Phenylethylamin er et sentralstimulerende stoff som blant annet står bak kjælighetsrusen som mange er heldige å oppleve. Dette stoffet finnes også i sjokolade, og du kan derfor oppnå en midlertidig gledesrus, et «sjokoladekick», når du spiser sjokolade. Phenylethylamin har en virkning som minner mye om opiater.
Oksytocin kalles gjerne «kjærlighetshormonet» og er et hormon som gir økt følelse av velvære. Hormonet dannes i hypotalamus i mellomhjernen, og i større grad hos kvinner enn hos menn. Produksjonen settes i gang ved berøring, både for den som berører, og den som blir berørt. Rent fysisk fører oksytocin til at livmormuskulaturen hod kvinner trekker seg sammen. Hormonet forbindes gjerne med orgasme, og kan blant annet bli brukt til å fremprovosere fødsler.
Oksitocin kalles også «kjærlighetshormonet» og utskilles blant annet ved berøring.
Melatonin
Melatonin er et hormon som produseres i konglekjertelen i hjernen, og reguleres i stor grad av lyset. Hormonet skilles ut naturlig på kvelden og kan bidra til en lettere innsovningsfase. Produksjonen står i sammenheng med lyset, og jo tidligere lyst det blir om morgenen, desto mindre melatonin produseres.Når dagslyset treffer netthinnen, stopper produksjonen. Dette fører til at vi blir mer opplagte og mindre trøtt. Et redusert melatonin nivå kan også bidra til økt sexlyst.
