Hvert menneske har om lag 30 000 gener, og hele 99,9% av disse er identisk med andre mennesker. Hvilke gener er det da som skiller oss, og som gjør at en person har kroppsbygning som passer styrketrening, mens en annen er født for langdistanseløping?
Uansett hvor ulik to personer er i både utseende og personlighet, så har de det aller meste til felles. Faktisk er hele 99,9% av genomet til to tilfeldige personer helt identisk! Når så små forskjeller som 0,1% kan føre til så enorme kontraster i personlighet og utseende, så må det bety at hvert enkelt gen har en svært sentral rolle i mennesket. Du kan være som født for å løfte tungt i benkpress, og bare du ser på en vektskive så bygger du muskler. Kompisen din kan trene benkpress, knebøy og markløft tre dager i uken og drikke proteinshaker dagen lang, men likevel klarer ikke han/hun å bygge muskler like raskt som deg. Hva skyldes dette? Vi vet det ligger på gen-nivå, så er gir vi en oversikt over hvilke gener som er med å påvirker treningen vår.
ACE-genet ble knyttet til trening på slutten av 1990-tallet. Proteinet fra dette genet påvirker hver enkelt muskelcelle ved å regulere blodtrykket og blodtilførselen. Det kan også se ut som at ACE har innvirkning på den muskulære utholdenheten, og hvor godt man klarer å fungere i høyden. Dette gjenspeiles også i at enkelte varianter av ACE er mer fremtredende hos toppidrettsutøvere enn hos styrkeutøvere, mens andre varianter er vanligere hos personer som driver kondisjonstrening.
Dette egnet er helt avgjørende for hvordan kroppen klarer å omsette fett. Det finnes flere ulike varianter av ACSL1, og enkelte varianter har vist seg å kunne stå for opp til seks prosent av forskjellen i hvordan mennesker responderer på kondisjonstrening. Selv om seks prosent kan høres lite ut, så skal vi huske på at dette gjelder kun ett enkelt gen av over 30 000 gener! Det sier litt om hvor betydningsfullt dette genet er. Det er likevel ikke kjent nøyaktig hvordan ACSL1 påvirker kondisjonstreningen.
Alfa-aktinin 3 spiller en vesentlig faktor for utviklingen av eksplosiv kraft og har av samme grunn på tilnavnet «hurtighetsgenet». Den negative siden ved genet er at det kan føre til økt produksjon av melkesyre. Enkelte varianter av genet medfører at muskelen som belastes trenger en lengre restitusjonsperiode etter en treningsøkt. Alfa-aktinin 3 er avgjørende for om man er genetisk anlagt for utholdenhetsidrett eller for eksplosive idretter som sprint.
AMPK spiller direkte inn på energiomsetning og er en nøkkelbrikke i hvordan muskelcellene endrer seg som følge av trening. Genet ser også ut til å påvirke utholdenheten. Gjennom forsøk der mus har fått AMPK satt ut av spill, har musene bare klart å løpe et par meter.
EPO er kanskje det mest kjente genet, men ikke på grunn av sin funksjon som et «gen». EPO er nemlig også et hormon som skilles ut i nyrene og stimulerer produksjonen av røde blodlegemer. De røde blodlegemene er ansvarlig for transporten av oksygen til musklene, og EPO har derfor lenge vært et utbredt dopingmiddel hos juksere i kondisjonsidretter. EPO er dermed viktig for oksygenopptaket og påvirker blodverdiene. Flere studier peker også på at EPO kan påvirke hukommelsen.
EPO-R fungerer som mottaker (reseptor) for EPO og er avgjørende for at EPO skal kunne gi effekt i form av økt produksjon av røde blodlegemer.
FOXO-genet er blitt koblet til lengre levetid. Undersøkelser har avslørt at en bestemt variant av FOXO-genet finnes i større grad hos mennesker som blir veldig gamle (over 100år). Det er også et viktig gen for styrketrening og ser ut til å kunne forlenge levetiden hos muskelceller.
IGF-1 ser ut til å ha betydning for oppbyggingen og restitusjonen av muskler. IGF-1 genet har mange av de samme likhetene som insulin, og har av den grunn fått navnet «insulin-like-growth».
Kilde
Hansen, Anders. Sundberg, Carl Johan. (2015). Alle kan trene (1.utg.). Oslo: Pax
Ved å trykke “BLI MED” godkjenner du nyhetsbrev-vilkårene