349
0

Har du opplevd å gå en lengre periode uten trening, enten på grunn av skade eller sykdom, eller kanskje på grunn av en lang ferie? Mange bekymrer seg for tapet av muskelmasse i slike oppholdsperioder, men takket være musklenes evne til å ”huske” innlærte bevegelser, vil det være atskillig lettere å starte treningen igjen enn dersom du startet på null.

 

Muskelcelllen

Muskelcellene er kroppens største celler. Det er også de eneste cellene som har flere cellekjerner, sannsynligvis fordi hver cellekjerne har ansvar for et spesifikt område i muskelcellen. På denne måten kan signalmolekylene mellom de ulike cellene gå raskere og enklere.

Musklene vokser i hovedsak ved at proteininnholdet i musklene øker. Proteiner dannes gjennom proteinsyntesen, en kjemisk prosess der nye aminosyrer settes sammen i en bestemt rekkefølge og danner en lengre kjede, og en reduksjon i proteindegraderingen (prosessen der proteiner brytes ned).

Det er cellekjernen som har ansvaret for proteinsyntesen, og hver cellekjerne har en gitt kapasitet for proteinsyntese. Jo flere cellekjerner, desto større proteinsyntese, og større muskelvekst.

Ved langvarig opphold fra treningen vil muskelmassen avta. Tidligere antok man at størrelsen på muskelcellene ble redusert og at antallet cellekjerner avtok, men nyere forskning viser imidlertid at antallet cellekjerner er stabilt og ikke reduseres under muskeltap. Studier viser nemlig at cellekjerner kan beholdes i opptil 15 år, og i aller beste grad hele livet ut.

På grunn av musklenes evne til å "huske" tidligere treningstilstand, vil du raskere kunne bygge opp musklene etter et treningsavbrekk.
På grunn av musklenes evne til å “huske” tidligere treningstilstand, vil du raskere kunne bygge opp musklene etter et treningsavbrekk.

Er økt antall cellekjerner en forutsetning for muskelvekst?

Nei. Enkelt og greit. Studier viser at muskelcellene kan vokse 17-36% uten at antallet cellekjerner øker ytterligere. Dette er i tråd med det vi nevnte i forrige avsnitt, at cellekjerner kan beholdes i opptil 15 år. Dersom en utøver har vært fraværende fra treningen over lengre tid og opplevd atrofi (prosessen som skjer når musklene forsvinner), vil cellekjernene beholdes selv om størrelsen på muskelcellen reduseres. Når utøveren begynner å trene igjen vil det ikke dannes nye cellekjerner slik at det blir dobbelt så mange som før første treningsperiode. Først når utøveren har fått trent tilstrekkelig slik at muskelcellen er tilbake til sin gamle størrelse vil det dannes nye cellekjerner.

 

 

En utrent person som starter med styrketrening vil raskt oppleve muskelvekst som følge av at muskelcellene og cellekjernene øker i antall (hypertrofi). Personen får influensa og får ikke trent på noen uker, og muskelcellen reduseres betraktelig mens antallet cellekjerner er stabilt. Når personen kan starte opp treningen igjen er det muskelcellen som vokser og ikke antallet cellekjerner. Muskelcellen vil imidlertid nå vokse raskere enn i første vekstfase. Det økte antallet cellekjerner sørger nemlig for at proteinsyntesen går raskere og hjelper til med å bygge opp igjen musklene.

 

Muskelhukommelse- Bieffekten av doping

Gjennom idrettshistorien har det vært en rekke tilfeller hvor tidligere dopingdømte utøvere har kommet returnert til idrettsarenaen og levert store prestasjoner. Det siste eksempelet er den omstridte amerikaneren Justin Gatlin som slo Usain Bolt på øvelsen 100 meter menn i friidretts-VM i London i høst. Gatlin har ved to anledninger vært utestengt på grunn av doping, men returnerte for andre gang i 2010. Flere skeptikere har pekt på at Gatlin kan ha dratt nytte av langtidsvirkningen av dopingen.

 

Justin Gatlin er en svært omstridt idrettsutøver etter sine to utestengelser som følge av doping.
Justin Gatlin er en svært omstridt idrettsutøver etter sine to utestengelser som følge av doping.

 

Undersøkelser som ble foretatt ved Institutt for biovitenskap ved Universitet i Oslo, viser at effekten av doping kan vare i opptil 15 år, tilfeldigvis like lenge som muskelhukommelsen. Forsøket ble utført på mus, men er direkte overførbart til menneskeår.

Spørsmålet om tidligere dopingdømte bør få konkurrere igjen er stadig til vurdering. Selv om straffen for idrettsutøvere som blir tatt i doping har økt fra 2 til 4 års utestengelse, tyder lite på at dette er nok. Om straffen skulle vært rettferdig ovenfor de som faktisk er ”rene”, burde det vært 15 år utestengelse, og for de fleste ville en så lang tidsstraff vært synonymt med karriereslutt.

 

Kilder

Gundersen, Kristian (2016). Muscle memory and a new cellular model for muscle atrophy and hypertrophy

http://jeb.biologists.org/content/219/2/235

Egner, Bruusgaard, Eftestøl & Gundersen (2013). A cellular memory mechanism aids overload hypertrophy in muscle long after an episodic exposure to anabolic steroids

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1113/jphysiol.2013.264457/full

Vårvik, Fredrik Tonstad (2016). Muskelhukommelse

https://www.afpt.no/?page=15&title=trening&post=1421&rel=49

DEL
Torbjørn har en treningsbakgrunn han gjerne skulle vært foruten, men som han nå bruker for å motivere andre til å trene smartere og bedre. Etter 15 år som sterkt treningsavhengig, vet han hvordan det kjennes å miste kontrollen over treningen. Kombinert med en bakgrunn fra idrett- og biologistudier, så har han i dag en solid base for å uttale seg om trening og ernæring.
Kommentarer